Markedsføringsforbud for mat og drikke: Skadelig særnorsk regulering eller investering i folkehelsa?

Et historisk forbud er vedtatt 25. april 2025: Markedsføring av usunne mat- og drikkevarer rettet mot personer under 18 år, skal bort. For noen er dette en viktig folkehelsepolitisk seier – et krafttak for framtidige generasjoners helse. For andre er det et skremmende signal om økt statlig kontroll med tvilsom måloppnåelse og kanskje motsatt av ønsket effekt – et tilbakeslag for innovasjon og en ny byrde for allerede pressende bransjer. Kritikken stopper ikke ved landegrensene – flere stiller spørsmål ved om forbudet er i strid med Norges EØS-rettslige forpliktelser og om relasjonen til resten av Europa kun er viktig når det passer seg for norske myndigheter.

Forskriften skaper stor usikkerhet for mange aktører i bransjen, og en nøye utarbeidet veileder vil være avgjørende – både for hvordan forskriften skal håndheves, og når og hvor den vil slå inn. I forskriften heter det at sponsing av ideelle formål er unntatt, men det er foreløpig uklart hva dette innebærer, noe som skaper usikkerhet for næringslivet og aktører innen kultur, idrett og frivilligheten. Hva betyr forbudet i praksis, hvem må omstille seg, og hvor går grensen for hva som er lov?

Har vi reddet barna – eller mistet gangsynet? Sponsor- og Eventforeningen inviterer politikere, næringsliv og interesseorganisasjoner til debatt for å kjempe om fortellingen om hva dette forbudet egentlig betyr. I tillegg stiller vi spørsmålet: Hva vil de utilsiktede konsekvensene av forskriften kunne bli, og hvordan sørger man for en god evaluering av en omdiskutert regulering som erstatter en velfungerende selvregulering?

Markedsføringsforbud for mat og drikke: Skadelig særnorsk regulering eller investering i folkehelsa?

Markedsføringsforbud for mat og drikke: Skadelig særnorsk regulering eller investering i folkehelsa?

Del på sosiale medier